Redalen Brygge

Det har vært brygge i Redalen i uminnelige tider. Hvor langt tilbake vet vi ikke med sikkerhet, men dette har vært et naturlig knutepunkt for trafikken til Ringsaker. Derfor ble Redalen tillagt Ringsaker Prestegjeld en gang på 12- 1300 tallet for at presten skulle få inntekter til å drive gjestgiveri. Reisende fant skulle nemlig innlosjeres gratis.

Første gang Redalen og skyss trafikken ble nevnt var i 1594. Biskop Jens Nilssøn var på reise i distriktet på sin ferd mot Nidaros det året. Han beskrev i reisedagboka hvordan det var da han kom til Snertingdalen, Drogseth, Skodin, Øverdalen Etnestad og kjørte videre gjennom en liten skog før han kom til Rolid. Der var han innom, og der bodde en skysskipper. En må vel anta at det var gjestgiveri på Rolid, og at denne skipperen fraktet folk over Mjøsa.

Det finnes ingen opplysninger om fergemenn fra Redalen, men på den andre sida av Mjøsa bodde Lars Heggenhaugen som i 1788fikk bevilgning av kong Christian VII til å drive skyss trafikk. Lars skulle ha en båt og ei tett, stor ferge. Dessuten skulle han holde i stand brygga slik at kreatur og reisende bekvemmelig uten å skades kunne fraktes, Ellers var pliktene til en fergemann å være parat til alle døgnets tider, og han skulle passe seg for ikke å sette over tiggere eller mistenksomme personer.

I årtider var Mjøsa den viktigste kommunikasjonsåra i innlandet. Folk og varer bel transportert med hest fra Oslo til Eidsvoll, og ble befordret videre i båter til Lillehammer der hesten igjen tok over transporten. Føringsbåtene var stor, åpne båter og hadde eo mast med stort seil. I vindstille eller motvind ble båtene rodd.

Transporten ble med tiden overtatt av dampbåtene som ble satt i trafikk mellom Eidsvoll og Lillehammer, med stopp ved lokale brygger på begge sider av Mjøsa.

I en forpaktningskontrakt som ble tinglyst i 1878, går det fram at Intressentskabet Redalens Meieri eide et jordstykke av Lars Sveen som drev skysstasjon, og på jordstykket ble det bygd meieri og landhandleri. Den første kjøpmannen der var Johan Enger, og da ble Redalen anløpssted for dampskipene Skibladner, Tordenskiold og Kong Oscar i 1894, og ble etter hvert også kommisjonær for Oplandske Dampskibselskap.

På Sveabrygga og i pakkhuset var det stor trafikk. Det var ikke uvanlig at det kom sekt til sju hestefølger som enten skulle hente eller levere varer. Nesten alt mulig ble fraktet med båtene; matvarer, slakt, vadmel, mjølk til mjølkefabrikkene på Hamar og Kapp, kull, olje og mye annet. Da brygga ble fast anløpssted for dampskipene i 1896, ble det ankomst og avgang av post to ganger daglig. Skipene kunne imidlertid ikke helt inntil, så passasjerer og fraktet ble fraktet i robåt mellom skipene og brygga. Bernt Hårseth var ansatt som rormann og bryggeekspeditør. Det finnes dessverre ingen bevarte bryggeprotokoller for Sveabrygga, men i en protokoll fra Strandenga på Birsistrand går det fram at Oluf Strand i Redalen sendte 30 kilo ost til Strandenga. Kjøpmann Wiklund var mottaker, og kostnaden var 50 øre.

Sveabrygga har sikkert i årenes løp blitt utbedret flere ganger. Borghild Furuly (født 1898) som bodde i nærområdet til brygga, mintes at den ble utvidet da hun var lita jente. Det kan ha vært i forbindelse med reguleringen av Mjøsa, som ble tillatt i 1907, og følgende fra et tinglyst dokument er viktige opplysninger om bryggas historie: «Redalen 7/12-12. Underskrevne giver hermed eieren af Redalens Brygge rett til fra Liers grund at ta den sten som ønskes til fuld istandsettelse af ovennevnte brygge». Det ble en gang støpt ned ringer i brygga til å fortøye båter, og det lå ofte båter med mannskap ved brygga om natta.

I tillegg til dampskipene som er nevnt tidligere, gikk flere i trafikk på Mjøsa og var innom Redalen. Fra 1902 var DS Gjøvik i fast rute mellom Gjøvik, Redalen, Moelv, Kapp og Hamar. Personbefordringen på dampskipene var en viktig del av trafikken. Borghild Furuly opplevde at folk kom i flokk og følge ovenfra Snertindalen for å reise med båtene. Folk fra Torpa og kanskje enda lenger unna hadde antakelig også nytte av Sveabrygga. I 1907 -1908 lå Redalen på femteplass i antall passasjerer i forhold til alle anløpsstedene ved Mjøsa. Trafikken på brygga avtok med årene. I 1915 hadde dampskipene få anløp, og i 1916 var ingen av dem innom Redalen.

Vi kan fortsatt nyte synet av Skibladner på Mjøsa, og Sveabrygga med pakkhus ved vannkanten i Redalen. Flotte kulturminner fra ei svunnen tid.

Tekst og foto Helge Sæther.

Kilder:

Foredrag fra 1985 av Hans Sveen i forbindelse med at Redalen skole hadde brygga og båttrafikken på Mjøsa som tema.
Intervju med Marthe og Olaf Etnestad foretatt av Agnethe og Per Odd Lønnum i 1978.
Diverse kilder på Internett.