Rolid Mølle:

Det har vært mølle her i ca. 600 år. Kværna nevnes i et jordskifte på Rolid i 1413, mellom Ogmund Thorleivsson og hans datter. Her nevnes Kværndalene, og området rundt, som ikke kan være noe annet enn området rundt nåværende mølle.

Mølla nevnes i 1665 og 1723. I 1749 får mølleren sparken da han blir beskyldt for å ha stjålet mjøl fra mølla. Den 31. mars i 1811 brenner mølla med en stampemølle og alt dens innhold, bl.a. 5 kværnsteiner og 19 tønner korn. Peder Torkildsen hadde lånt penger for å drifte mølla, og alt gikk tapt. Verdien ble satt til 1400 riksdaler, som på den tiden tilsvarte ca. kr. 5 600,- Dette var en meget stor sum i 1811. (Torkild var født i 1777 og døde den 26.mars 1833. 56 år gammel). Torkild ble en fattig mann etter dette og slet i mange år. (en riksdaler = kr. 4,-)

Kværna kunne male ca. 2 tønner korn i døgnet på den tiden Peder jobbet her. (Ca. 325 kg). **Ei moderne kværn kan male ca.600 – 700 kg i timen.

(En støpt kværnstein veier ca.1200 kg).

Kornet var en viktig ressurs både for gården og bygda, som fikk sitt korn malt her. Det var ikke vanskelig for mølleren å få med hjelp, da lønna i tidligere tider ble utbetalt i mjøl. Dette var en kald og trekkfull arbeidsplass på grunn av plasseringa her ved elva. Da kunne det varme tørkerommet være godt å ha. Mest maling var det rundt høytider som jul og påske. Med vasshjulet var man avhengig av stor vannføring i elva, noe som skjedde i smeltinga om våren.

Takstene for leiemaling i 1910, var for tørking av 140 liter korn: Kr. 0,30. eller 6 liter korn. Råmaling kostet kr. 0,60 eller 10 liter korn. Brudd på de avtalte prisene var kr. 200,-.

Mølleren var den tids fagarbeider. Ved ankomst mølla ble kornet veid, og vekt og navn på eier ble notert i ei dertil egnet bok.

Var kornet rått måtte det en tur til korntørka, ellers kunne det kladde i kværna. Til matmjøl burde ikke kornet inneholde mer enn 12 – 14% fuktighet. Langhon var fin fyringsved i tørka. Datidens møller hadde bare sin egen erfaring å stole på når han avgjorde hva som skulle skje med kornet. Tørket korn ga en egen fin smak på mjølet.

Hvis kornet skulle bli til byggryn måtte det en tur innom spissmaskina som tok skallet av kornet. Skallet fra kornet ble brukt til dyrefor, ofte blandet med melasse slik at ingenting gikk til spille.

Tapsprosenten på 100 kg tørt korn var ca. 3%. På vått korn kunne tapsprosenten bli opptil 15%, kanskje mere i enkelte tilfeller.

Mølla ble brukt til 1965 som bygdemølle, men gården produserte til eget bruk fram til 1975. (Rolid mølle var offisiell handelsmølle, med innveiing, og sortering av kornet, og rapporterte inn til Statens Kornkjøp. Bonden fikk da korntrygd for å male sitt eget korn).

Kornet inneholder 70% stivelse,12% proteiner eller eggehvite, 5% fett, og resten er fuktighet. En kg bygg er lik en forenhet som er 1650 netto kalorier.

Mølla ble drevet av kværnkall (vasshjul) fram til 1952, da ble det installert to elektromotorer her. Nåværende kværn ble montert i 1961 og kjøpt fra Vestby mølle.

Mølleren bodde inntil 1850 i Kværnstuen (nevnes i 1723) og som lå ovenfor veien, da flyttet han og familien til Nystua her oppe.

I kjelleren ble det i 1911-12 montert et kraftverk som ga strøm til garden. Kraftverket ble bygget av Birger Larsen f. 1888 i Drogsethstuen i Snertingdal. Dette var et lite anlegg, og mølla ble fortsatt drevet av vasshjulet.

I 1932 ble kraftverket ombygget og større turbin og dynamo ble satt inn. Forbedring av damanlegget ble foretatt i 1947, og endra større maskiner ble kjøpt brukt i Moelv, og kjørt over isen av Hans Larsen, og montert i mølla. Kraftverket var i bruk til 1989 da det ble bygget nytt kraftverk i Høgfallet.

14 dager etter flyttingen ble det foretatt hærverk på instrumentene, som dessverre ble slått i stykker.

Gjennom årene har vi hatt besøk av alt fra barnehagen, skoler og foreninger. På det meste var det 65 personer inne her på engang.

De siste 25 år er det medlemmer av Gjøvik Historielag som har hatt dugnad på mølla. Det ville være ønskelig at yngre krefter kunne få opplæring for å føre tradisjonen videre. (Nevnes må Jens W. Lomsdalen og kona Tonette, Nils J Bakke og Sverre Granum som startet i 1994).

** Kværnsteina her er støpte, det er ikke brukt sement som er giftig, men silisiumkarbid (SiC). Stoffet er noe av det hardeste som finnes og har verdi 9 på Mohs hardhetsskala. Det er fargeløst, isolerende, ildfast og har halvlederegenskaper. Det brukes som slipemiddel, innen keramikk og støperivirksomhet. Den fremstilles ved å varme kvartssand og petruleumskoks til 2500 grader C i elektriske motstandsovner. Det utskilles CO-gass som abrennes. I møllesteina er det knust flint og smergel).

I andre etasje står ei beisemaskin hvor det ble brukt et pulver, cerecan, for å beise kornet før såing, dette for å drepe evt. sopp. Her er også ei kornsorteringsmaskin, samt ei spisssmaskin.

OBS: Hammerkværner er de nye kværnene, men Kina har hatt disse i 2000 år!

Arnkværn Møllesteinfabrikk i Kvarbergvika i Furnesfjorden støpte møllesteiner. Natursteiner kom bl.a. fra steinbruddene i Selbu og Hyllestad, og ble fraktet nedover på vinteren med hest og slede.

Det var en meget kald jobb.

Rolid mølle 22.09.19. v/Helge Sæther