Laget ble stiftet i 1945 og den gang var det først og fremst ski og fotball som sto på programmet. Ganske kort tid etter ble det etablert gode håndball lag både for damer og herrer og ei aktiv skøytegruppe.

Et kort tilbakeblikk viser at det nok er skiløperne og fotballspillerne som har vært på høyere nivå.

Engen kara på ski og fotballgutta på 70 tallet, er nok de som har gjort idrettslaget mest kjent og vært på høyest nivå nasjonalt fra tidligere tider.

Det som har kommet mest i fokus i de senere åra, er at laget fikk nytt, flott og miljøvennlig stadionanlegg. Dette er ikke en kunstgrasbane med gummigranulater, men med underfylling av kork.

Anlegget kom i stand fordi en gjeng ivrige ildsjeler, med Geir Langedrag i spissen, turte å tenke litt stort i ei lita bygd. Banen blir flittig brukt både av egne spillere og av andre lag som gjerne leier banen.

Verdien av banen er satt til 8,1 millioner kroner. Kommunal garanti, tippemidler og egeninnsats er nøkkelen til suksessen. God belysning gjør at banen kan brukes langt utover høsten, og den lyser opp både skiløype og skøytebane. Idrettslaget har ikke gjeld på anlegget og de har aldri brukt mere penger enn økonomien har tilsagt.

Laget har også bevisst forsøkt å holde medlemskontingent og aktivitetsavgifter nede for at alle skal kunne delta.

Idrettslaget har nå 257 medlemmer og aktiviteten er først og fremst fotball, men skigruppa er også høyst oppegående. Den arrangerer hvert år Madshusrennet og klubbrenn. Anlegget blir også brukt av trimgrupper

Sammen med klubbhuset, som idrettslaget bygde på dugnad midt på 80 tallet for at skolen skulle få en fullverdig idrettssal, og den nylig åpnede aktivitetsparken, utgjør dette en fin ramme rundt skole og barnehage.

Idrettslaget er av den formening at det er viktig for barna og bygda at skolen består.

Om en fortsatt tør å tenke litt store tanker, ser noen år fram i tid, mener vi utviklingsmulighetene i Redalen og Biri vil gjøre at det er mest framsynt å se utvikling framfor avvikling.

Om en ikke bare passivt vil se at det blir færre og færre barnehage- og skolebarn i Gjøvik kommune, er det kanskje på tida å se hvordan det er mulig å skape bolyst nordover i kommunen?