Båkåsen
Bakåsen, eller Bagaasen, som det ble skrevet i 1665. Den hadde 2 skinn skyld til Kronen, og var en rydning på den tiden. Eier var Niels Pedersen som da var 36 år. Garden hadde en husmann, Olle Eriksen som var 60 år.
I 1364 tilhørte bygda Ringsaker Kirkesogn, og Heina Fylke. Vardal besto i vikingetiden av 3 små grender: Vardal eller Øverbygden, Hunndal og Manseims Herad.
I 1784 lå gården under Fossum i Vardal. På 1900-tallet ble eiendommen delt opp på grunn av arv, og vi fikk det som vi i dag kjenner som Bakåsen.
Gjennom tidene ble Bakåsen egen gård med bruksnummer 89 i Vardal Kommune, og hadde da 2 husmenn. Med beiter og skog var eiendommen på ca. 250 da. og tilhører Sveen gård i Redalen.
Det er rester etter kølutvinng i området, noe som tyder på relativ gammel bosetting.
Bakåsen ble brukt til sæterdrift fram til 1958. I begynnelsen av sæterdrifta ble det håndmelket. Senere ble det modernisert med en Benzona bensinmotor og ei vakumpumpe slik at det kunne nyttes melkemaskiner. På melkemaskinene var det montert en pulsator som regulerte melkinga. Melka ble avkjølt med rennende vann i et jernkar, dette sto på slutten i ei melkebu som var bygget inntil fjøset. Melka ble også avkjølt i en kasse i bekken like ved. Hverdager ble melka transportert til bygda med hest og kjærre. Utpå ettermiddagen kom spanna renvasket tilbake opp de bratte bakkene. Det ble også lagt til rette for elektrisitet i husene, men strømledningen ble aldri fremført.
Spøkelser:
Området er fra gammelt av kjent for sine spøkelser som var bakgrunnen for fraflytting fra området. Ei dame som skulle passe 12 bysbarn der under krigen opplevde et forferdelig lurveleven, hvorpå hun rømte til bygds med barna. Etterpå forlangte hun at ektemannen måtte overnatte der med henne. På grunn av spøkerier på Bakåsen ble den ombygd etter krigen, men dette hjalp dessverre svært lite. De uforklarlige hendelsene fortsatte også mens det siste sveiserparet tok seg av dyra her.
Tekst: Helge Sæther, Foto: Kjell Engen