
Redalen historiegruppe hadde rusletur til Mjøskastellet/Steinsborga onsdag 4. mai 2022.
Det var 27 deltakere på turen som fikk en flott guidet tur som vår nestleder Gunnar Liven hadde lagt mye arbeid i å gjøre vellykket. Vi har forsøkt i to sesonger tidligere å få til turen, men da den endelig kom i stand, ble den veldig vellykket.
Han har delt historien om RUNESTEINEN PÅ STEIN og andre historier om Mjøskastellet med oss. Vi har fått tillatelse til å dele også hans «notater han brukte på turen. Håper disse kan bli til inspirasjon for andre til å ta turen etter at de har lest de spennende historiene han har delt med oss!
Tusen hjertelig takk for en flott tur!
RINGSAKER HISTORIE.
Vi står nå på Steinsodden Naturreservat. Her er all form for bål forbudt. Det er forbudt å bringe med seg trilobitter og stein fra reservatet.
Det er mange merker etter gammel kultur her på Ringsaker og vi skal stifte nærmere bekjentskap med noen her i kveld. Snorre Sturlason skriver i Hemskringla bl.a. om kong Ring, som rimeligvis har gitt navn til stedet, eller motsatt. Hans sønn Dag Ringsson, var med blant Olav Haraldsson, Den hellige mann på Stiklestad i 1030 og rømte som mange andre etter at slaget var tapet til Sverige.
Men det har levd mange i dette området både før og etter kong Ring. Bekreftelser på det er bl.a. Runesteinen ved Mjøsa, Ringsaker kirke fra ca 1150, Bygdeborgen ved Stein gård og Mjøskastellet på Steinsholmen. Stein gård er en gammel kongsgård med kongelig privilegert landhandel. Det betydde at det var stor aktivitet i området fra gammel tid.
Organisten, komponisten og ikke minst bygehistorikeren Roger Andreassen besøkte Redalen Historiegruppe tidligere i vår og belærte oss om Redalsfjerdingen. Redalen var en firedel av Ringsaker herred og Ringsaker prestegjeld fram til 1821 og ble fult ut Biringer først i 1841.
Videre har vi en avtale med Roger om møte og foredrag i Ringsaker kirke på høsten i år. Jeg tror at kontakten mellom Redalen og Ringsaker var stor før i tiden. Med byggingen av nevnte bygninger og behov for arbeidskraft til storgårdene og sener industrien var roturen over Mjøsa kort. Nå har vi bru over Mjøsa og har blitt ett felles fylke- Innlandet.
Dalen 01.mai 2022.
Gunnar Liven

MJØSKASTELLET
Det synes noe merkelig at det ble bygget en festning, et kastell på en holme i Mjøsa. Hva kunne være bakgrunnen for dette. Steinsholmen har i mange år vært et turmål, sommer som vinter for folk fra begge sider av Mjøsa. Jeg er gjøvikgutt, men ifølge mine foreldre, som disponerte båt, var jeg på Steinsholmen og i Ringsakerkirka som ettåring. Som voksen ble jeg redøling og har mange ganger besøkt Steinsholmen på ski om vinteren, med seilbåt om sommeren og om våren, som nå, til fots. Og undret på hvorfor denne borgen her lå her? Skal vi forstå hvorfor, må vi se tilbake i historien, og borgerkrigen i Norge.
Den norske borgerkrigen startet etter kong Sigurd Jorsalfares dø i 1130. Krigen vurderes som slutt ved kong Håkon Håkonssons seier over Hertug Skule Baardsson i 1240. En av årsakene til borgerkrigen var kampen mellom de mange kongsemner, som dukket opp i denne perioden. Begrepet tronekrever forteller om unge menn som påsto at de var kongssønner. Loven var slik at skulle du velges som konge måtte din far være konge. Moren kunne være hvem som helst. I mange tilfeller var hun en av kongens friller. På samme tid hadde kirken fått makt. Prester, biskoper og til og med paven i Roma dømte over tvister i Norge. Det oppsto derfor mange grupper med ulike mål. Det jeg ville kalle politiske partier.
I Nidaros ble en ung mann ved navn Øystein Øysteinsson Møyla valgt til konge over en gruppe fattige eiendomsløse menn. De benyttet bjørkebark som materiale til sko og ble kalt Birkebeinere.
Den mektigeste kongen var på denne tid Magnus Erlingsson. Han var sønn av jarl Erling Skakke, som ikke var kongssønn. Hans mor var Kristina, datter av Sigurd Jorsalfare. Altså en sønn av en prinsesse, men fylte ikke kravet til kongsemne. Erling fikk kirken med seg og endret loven slik at en kongsdatter kunne bli mor til en konge. Magnus Erlingsson ble kronet til konge 5 år gamme i Bergen.
Baglerne var en annen sterk gruppe, som sloss om makten. En bagle er en bispestav og medlemmene var kirkens menn, prester og biskopper.
Birkebeinerene møtte kong Magnus i slaget på Re i 1177. Birkebeinerene tapte slaget, mange ble drept og blant dem kong Øystein Møyla. Birkebeinerene besto etter slaget av ca 70 mann, sies det. De slagene Birkebeinerne flyktet til Båhuslen og Sverige, for å finne en ny høvding.
Her møtte de en mann, som kom fra Færøyene. Han kalte seg Sverre Sigurdson og hevdet at han var sønn av kong Sigurd Munn. Sverre var egentlig bergenser og ble sendt til sin fosterfar, prest i Kirkjebø på Færøyene. Sverre ble etter full opplæring signet til prest. Hans mor påsto at hans far var kong Sigurd Munn. Hun hadde vært hos paven i Roma og fått budskapet om at hun skulle reise hjem og fortelle dette til sin sønn. Kong Sverre Sigurdsson ble en dyktig hærfører og vant fram i borgerkrigen. Erling Skakke ble drept i slaget ved Kalvskinnet i 1179 og sønnen kong Magnus Erlingsson falt i slaget ved Fimrete i 1187.
Sverres betydeligste motstandere var etter dette Hertug Skule Bårdsson og Baglerne samt Ribbungene som dominerte Opplandene. Hamar domkirke sto ferdig i ca år 1200 og Ringsaker kirke midt på 1100 tallet. Sverre døde i sotteseng i 1202. Han hadde flere barn. Håkon Sverresson ble konge etter sin far. Han døde allerede i 1204 og var barnløs. Men etter hans død dukket det opp ei jente som hette Inga og kom fra Varteig ved Borg. Hun hevdet at hun var gravid med Håkon Sverresson og fødte gutten som ble kalt Håkon Håkonssn. Hun gjennomførte jernbyrden og Håkon ble godkjent kongsemne som toåring.
Nå nærmer vi oss våre hjemtrakter. Vi kjenner historien om Inga som flyktet fra Baglerne med sin sønn, Birkebeiner sønnen gjennom Opplandene og om Birkebeinerene, som fikk han over fjellet til Østerdalen og siden til Nidaros 1206. Både Inga og Birkebeinerene er jo udødeliggjort gjennom lokale skirenn i mange år. (Birkebeineren og Ingalomi) Håkon vokste opp i Trøndelag og ble etterhvert enehersker i
Norge. Han ble Norges «største» konge gjennom tidene, men Baglerne og kirken dominerte Opplandene og bygde kirkene og et sterkt forsvar. Håkon mente at han måtte forsvare området bedre og bygde Mjøskastellet i perioden 1233- 1236.
Steinsholmen lå gunstig til i den smale delen av Mjøsa og med oversikt av ferdselen med båt om sommeren og hesteskyss om vinteren. Et pavebrev datert 1234 avklarer en konflikt mellom biskopen i Hamar og kong Håkon. Biskopen hevdet at kastellet var bygd på kirkens grunn.
Arkeologen Gerhard Schøning utførte utgravninger på Steinholmen i 1775. Han hevdet at borgtårnet på Mjøskastellet hadde en grunnflate på 20×18 m og var det største borgtårn i Norge på den tiden. Kastellet besto sannsynligvis av fem etasjer, uten kjeller og inneholdt fengsel, innkvartering av soldater, riddersal og kapell. Han beskriver ruinveggene utført i lokal kalkstein, inntil 3 m. tykke og ruinene 2 til 3 m høye.
Arkeologen og arkitekten Peter Blix fortsatte utforskningen i 1897. Han beskriver kastellet utført i typisk Engelsk/ Skotsk arkitektur. Han er mannen bak tegningen og modellen som står på Moelven.
Mjøskastellet ble til slutt benyttet som riksfengsel. Noe særlig mer vet vi ikke om byggverket. Rivningen av Mjøskastellet startet altså før 1775 og
steinblokkene ble benyttet til utvidelse av kirken og til grunnmurer for driftsbygninger med mere.
Ytterligere utgravninger er godkjent og til dels finansiert, men dessverre ikke iverksatt.
Regin Meyer, arkeolog ved NIKU (Norsk institutt for Kulturminneforsking)
Dalen, 03.mai 2022.
Gunnar Liven
BYGDEBOGEN PÅ STEIN.
Steinsborgen ligger på en liten høyde, rett ovenfor tunet på Stein gård.
Bygdeborger ble gjerne kalt for Tyveborg – for meg ukjent betydning. Det finnes over 300 påviste rester etter bygdeborger i Norge. Borgene er opparbeidet i folkevandringstiden/ eldre jernalder, ca år 500 f.Kr fødsel til år 550 e.Kr fødsel Bygdeborgene, som Steinsborgen ligger gjerne i nærheten av lokale bebyggelser, senter og var et primitive forsvarsverk, benyttet til midlertidig tilflukt i ufredstider. Borgene var bygd opp av sten og jordmasser, gjerne med en trepalisade på toppen. Det var viktig at det var en bekk eller brønn i borgen.
Det er oppmerket sti opp til Steinsbogen.
Dalen 01.mai 2022.
Gunnar Liven

RUNESTEINEN VED STEIN
Runesteinen ligger nedenfor gården Stein, like ved Mjøsa. Steinen har 16 helleristninger. Alle ristningene er av elg, altså er det en såkalte veidestein. Steinen har fått tak over seg for vern mot nedbør, frost og sol. Den er også beskyttet med et gjerde for vern mot mennesker og dyr. Det er fortsatt elgetrekk på Mjøsisen fra Redalen forbi Steinsholmen og runesteinen. Veidesteinene skulle ha magisk funksjon i forbindelse med jakt og fiske. Andre veidesteiner kan ha ristninger av dyr, som reinsdyr, bjørn, hval og fisker. Jortdbruksristninger avbilder båter, mennesker, okser og hester m.m. Forskerne mener helleristningene kan være fra steinalderen og bronsealderen – ristet i stein for 4000 til 5000 år siden. Helleristningene kan ses i sammenheng med religiøse ritualer, som vårfester, solofre og fruktbarhetekultus.
Dalen, 3. mai 2022
Gunnar Liven
